Namnet Smørvik kjem frå øya Dønna på Helgelands-kysten. Gardsbruket var
opphavleg husmannsplass under Dønnes-godset. Kva tid plassen kan ha blitt
tatt opp, er vanskeleg å seie. I eit skjøte frå 1675 er det nemnt husmenn,
og i ein matrikuleringsprotokoll frå 1723 er Dønnes oppført med 12
husmannsplassar, som skulle ha lege under garden "fra Arilds tid".
Smørvika må ha hørt til desse tidlege husmannsplassane ettersom staden
låg så nær opp til Dønnes. - Dønnes-godset gjekk konkurs i 1911. Etter
nokre år kjøpte husmennene hovudgarden, som dei så selde, men beheldt
plassane sine som sjølvstendige bruk.
Ein kan ikkje sikkert seie kva namnet Smørvik står for. Men det kan godt
tenkast at den forklaringa Norsk stadnamnleksikon gir, er det som passar
for Smørvika: "Smør- er førsteledd i mange gards- og naturnamn. Det har da
gjerne eit rosande innhald ..., ofte med tydinga 'godt beite, dvs. ein
stad som gir mykje smør' ".
|
|
Alle som no brukar Smørvik-namnet, ættar frå Dorthea (1864-1944) og
Lauritz Olsen Smørvik (1863-1945). Dei budde i Smørvika. Her var det stue,
fjøs, bur, smie, eldhus - og ved sjøen naust. Dei tre siste husa er no
borte. Bruket vart like etter krigen overtatt av sonen Lars.
Det er 53 personar som har Smørvik som etternamn pr. 1.1.2001, registrert
hos Statistisk sentralbyrå.
Litteratur som har med om Dønnes og husmannsplassane:
- Axel Coldevin: Dønna bygdehistorie
- Knut Moe: Den grønne hagen (dokumentarroman)
- I manns minne, bd. II (Kristian Nordøys artikkel)
- På molteplukking i Åsvær, intervju med Inga Nilsen i Gammelt frå Dønna (hefte 1)
|